Surna var tidligere en av landets aller beste lakseelver, men fangstene har gått noe tilbake etter omfattende vannkraftreguleringer. Etter hvert har man fått omfattende kunnskap om hvordan en kan produsere kraft uten å skade fiskebestandene for mye, og i årene fremover er det stor sannsynlighet for at reguleringsregimet i Surna vil bli gjort langt bedre for fisken.
Fremtidsutsiktene er dermed lovende i en elv som allerede pr. i dag er den beste lakseelven i Møre og Romsdal og som har meget gode fangsttall pr. kilometer fiskbar elv.

Kraftproduksjonen ved Trollheimen kraftverk startet i 1968. Ved denne reguleringen ble mesteparten av vannet fra Trollheimen fanget inn i overføringstunneler og ledet over til de to store reguleringsmagasinene Gråsjøen og Follsjøen. I alt er om lag 60 % av nedbørsfeltet til Surna underlagt vannkraftreguleringer. Vannføringen i Surna ovenfor Trollheimen kraftverk er vesentlig redusert.

Det er utført en mengde fiskeribiologiske undersøkelser om reguleringens virkninger på Surna. I henhold til fangststatistikken blir bare en ubetydelig del av totalfangsten fanget ovenfor kraftverket. Dette skyldes at vannføringen her ofte er for lav til at fisken går opp, samt dårlige rutiner for fangstrapportering fra de øvre delene. Selv om det ikke blir fanget så mye fisk ovenfor kraftverket, er det mye fisk som går opp på høstflommen og gyter hele veien opp til Lomundsjøen. Dermed er situasjonen at fisk fra en total lakseførende strekning på 72,4 km i Surna og sideelver i fiskesesongen konsentreres på de nederste 20 km av elven. For sportsfiskere som skal vurdere hvor god en fiskeelv er, vil fangsten pr. kilometer elv være en viktig størrelse. For Surnas del må utgangspunkt tas i at nesten all fisken fanges nedenfor kraftverket (97% av
laksen og 99,9% av sjøørreten i henhold til fangststatistikken for 2005).

Om man ser på fangsten pr. kilometer elv, kan Surna måle seg med landets beste elver. I Gaula ble det gjennomsnittlig tatt 36 153 kg laks og sjøørret i de fem årene fra 2002-2006, mens tilsvarende tall for Surna var 6 422 kg. I Gaula har imidlertid laksen 113 km å gå på bare i hovedvassdraget og totalt 211,5 km inklusive sideelver. Surna gir i overkant av 320 kg fangst pr. kilometer fiskbar elv. For at Gaula skal komme opp i et like høyt tall som Surna, må all fangsten i sideelvene regnes som fanget i hovedvassdraget. Fangstmulighetene i Surna er dermed meget bra!

Som i alle lakseelver er også fisket i Surna best når vannføringen er høy. De uregulerte delene av nedbørsfeltet bidrar til mindre flommer, men det skal veldig mye til for at elven blir ufiskbar på grunn av flom. Likeledes er minstevannsføringen fastsatt til 15 m³/s. Dette gjør at elven er fiskbar selv i ekstreme tørkesomre.

Det går en og annen skikkelig storlaks i Surna. Størst er sjansene for å komme borti storlaksen tidlig i sesongen. Det er imidlertid mellomlaksen og smålaksen som dominerer i antall. I siste halvdel av juni begynner mellomlaksen å vandre opp, mens smålaksen gjerne kommer i juli. Litt ut i juli begynner også sjøørreten å røre på seg. Surna er en god sjøørretelv hvor snittvekten i gode år
ligger borti halvannet kg. Store sjøørreter på mer enn 3 kg er ikke uvanlig!

Elveeigerlagets nettside

Image1\